ETNEDAL KOMMUNE

Etnedal kommune er den sørøstligste kommunen i Valdres, ca. 17 mil fra Oslo. Etnedal har mange naturmessige og kulturhistoriske godbiter, og dette gjør kommunen til et attraktivt turmål for friluftsmennesker og historisk interesserte. Turmulighetene er rike og varierte både sommer og vinter, og skiløypetilbudet er svært variert for både store og små.

På dette kartet er det vist de løypene som jevnlig blir preparert med maskin, enten snøscooter eller tråkkemaskin. Det er hovedsakelig private løypelag som er ansvarlige for prepareringen med støtte fra kommunen og brukere av løypene.

Du oppfordres herved til å støtte ditt løypelag!

LANDSKAPET 

Landskapet i nordre del av Etnedal er preget av overgangen mellom fjellviddelandskapet mot nord (Jotunheimens forgård) og skogdallandskapet mot sør. Geologene regner med at fjellviddene mot nord er rester av den "gamle flate" dannet ved kraftig nedhøvling av landet for over 500 millioner år siden. Fjellformasjonene i området ble skjøvet på plass for nesten 400 millioner år siden. Synnfjellet og kjente naboer i nordvest som Rundemellen og Skaget er i familie med en gruppe gamle (ca. 600 millioner år) næringsfattige og harde bergarter som har sin hovedutbredelse mot nord og øst helt opp til Femundenområdet. Røssjøkollene og Djuptjernkampen er derimot små biter av det kjempemessige Jotundekket som har havnet på våre kanter, og på geologispråket blir de gjerne betegnet som "uteliggere".

Under fjellkjedefoldingen ble fjellet utsatt for store påkjenninger med sprekkdannelser som resultat. Her finner vi forklaringen på det småkuperte terrenget i Synnfjellområdet og mer markerte forkastninger/forsenkinger som Brendaelvas dalføre. Innlandsisen har for noen titalls tusen år siden gitt landskapet en siste finpuss. Viddeområdet har tildels mektig morenedekke, med en rekke formelementer knyttet til isens bevegelsesmønster under avsmeltningsperioden etter siste istid. De mange lave ryggene nord for fv. 204 som hovedsakelig er orientert i nordvestsørøstlig retning er et synlig bevis på dette. Retningen faller sammen med innlandsisens bevegelsesretning.

Viddelandskapet synker fra nord mot sør, og i sør strekker det seg ned i barskogsbeltet. Etnas elvedal med sidedaler skjærer seg markert ned i landskapet. Fra Etnesenn og nedover danner Etna en trang V-dal, det samme gjør Dalselvi nedover fra Steinsetfjorden. Der Dalselvi og Etna møtes, og videre nedover er dalformen bredere og U

Den 106 kilometer lange elva Etna er selve livsnerven i Etnedal, og har naturlig nok gitt navnet til både dalføret og kommunen. Etna er det største vassdraget i landet som renner uregulert ned i en lavlandsinnsjø. Denne varig verna naturperla har alltid satt sitt preg på kommunen, og vil gjøre det i lang tid fremover.

NATUROPPLEVELSER

For mange er det kombinasjonen av allsidig fysisk aktivitet og naturopplevelse som gjør skituren til den beste rekreasjon i hverdagen. Møte med dyr og fugler setter en ekstra spiss på naturopplevelsen. Rein og fjellrev som er godt tilpasset de tøffe forholdene i fjellet vinterstid, hadde tilhold i Synnfjellet tidligere. Vi vet at rundt 1740 ble en etnedøl stevna for tinget i Aurdal for å ha tjuvjakta rein i området. Reinen vi kan treffe på i dag er tamrein som har sommerbeiter nordvest for Bygdin. Til ut på nyåret treffer vi ofte på spor etter elg som har flere trekkruter gjennom området.

Funn av dyregraver viser at elgen har fulgt de samme trekkrutene gjennom hundrevis av år. De fleste fuglene drar som kjent på "sydenferie", og det er rypa, orrfuglen og enkelte meiser vi oftest treffer på. Er du heldig kan du oppleve kongeørna også vinterstid. Dette er gjerne eldre fugler i og med at ungfuglene ofte trekker ut til kysten i vinterhalvåret. Gaupa streifer jevnlig innom kommunen og etterlater sine store og runde sporavtrykk. Oftest er det nettopp spora i snøen som røper at det er liv i naturen også om vinteren. Lærer du deg kunsten å tyde sportegnene, kan dette gi mange spennende opplevelser både for store og små. Fjellskogen er viktig som overvintringsområde for fjellartene, og det er derfor viktig at vi ikke forstyrrer disse unødvendig i en svært vanskelig periode.

TURMULIGHETER

Innenfor Etnedal kommune er det ca 300 km maskinpreparerte skiløyper. I tillegg går mange av løypene over kommunegrensa og henger sammen med andre løypenett. Totalt gir dette unike turmuligheter i variert terreng. Både toppturer med forskjellig vanskelighetsgrad og muligheter for kortere eller lengre turer i vennlig fjellviddelandskap eller skogsområder er mulig. For de som mestrer fjellskiløping utenom preparerte og merka løyper øker mulighetene ytterligere.

ETNEDAL VESTÅS - AURDALSÅSEN

Etnedal vestås løypelag har ansvaret for skiløypene på Etnedalssida i området Tonsåsen–Fjellsbygda–Ølslykkja, mens Aurdal og Kruk løypelag har løypene innenfor Nord-Aurdal kommune mellom Nordfjellstølen og Kruk. Løypenettene henger sammen flere steder over kommunegrensa og løypelagene samarbeider om prepareringen, som i hovedsak foretas med tråkkemaskin fra Danebu. Fine utgangspunkt for turer er Nystølen, Os, Fjell, Ølslykkja, Danebu og Kruk.

Området har stor variasjon i terrengtype fra rene skogsområder med store myrer på Tonsåsen til høyfjellsterreng rundt Bjørgovarden. Løypenettet er omfattende og gir svært mange turmuligheter. Nord for Kruk henger løypenettet sammen med løypene fra Leirin skiløyper og gir sammenhengende løyper nordover mot Yddin og Beitostølen eller østover mot Steinsetbygda og Lenningen.

Løypemaskinen kan følges på http://skisporet.no/oppland/aurdalogkrukloypelag

Aurdal og Kruk løypelag: http://www.loypelaget.no/

Leder er pt. Jørgen Larsen

Sjef løypekjører Anders Brendlien

Kontaktperson Etnedal Vestås løypelag: Etnedal er representert i styret med Arne Hektoen fra Fjellsbygda og varamedlem Tore Jahren, Tonsåsen

Løypekjørere: Ole Ronny Østgård, Trond Vidar Østgård, Kent Diserud og Gunnar Nythun

Konto for støtte Etnedal vestås: 2140 05 21279 i Etnedal sparebank

Konto for støtte Aurdal og Kruk: 2320 17 63460 

LENNINGEN

Lenningen Løypelag preparerer løyper med utgangspunkt fra Lenningen Fjellstue. Fine utgangspunkt for skiturer i løypenettet er også Rotvollstølen, Elveseter og Feplassen. Totalt prepareres det ca. 60 km løyper som dekker områdene rundt Lenningen.

Løypene går hovedsakelig i høyereliggende skogsterreng med innslag av mange store myrer, men også løyper på snaufjellet opp til Spåtind på 1414 moh. Terrenget er slakt og lettgått og egner seg bra for familieturer. Området er kjent for tidlig snø. Løypa på strekningen fra Lenningen til Lundsætra går på fylkesveien som er vinterstengt, og kan derfor prepareres ved relativt lite snø.

Løypene legges med dobbelt spor og skøytetrase i midten. Det kjøres når vær og føre tillater det, alle helger før kl. 11.00 på formiddagen, samt vinterferie og påske. Løypene henger sammen med løypenett fra Synnadalen og Hugulia i Nordre Land, Gamlestølen/Bakkebygda og Nord-Etnedal.

Scooterløypa fra Hundslægeret til Rotvollstølen og Slaveriet kjøres kun til utvalgte tider.

Løype til Tapptjerndalen blir stikket og underlagskjørt med snøscooter i påska. Denne tar av like nord for Hundslægeret.

Løypemaskinen kan følges på http://skisporet.no/no/oppland/lenningen

Informasjon om Lenningen løypelag finnes på http://www.lenningenloypelag.no

Kontaktperson: Lars Tjensvoll

Løypekjører: Syver Thon

Konto for støtte: 2140 03 28290 i Etnedal Sparebank

Lenningen Løypelag, Grasrotandelen: Org. nr. 993608750

BAKKEBYGDA

Skiløypene med utgangspunkt i Bakkebygda prepareres av Jomfruslettfjell løypelag. Fine utgangspunkt for turer er Gamlestølen, Glenna, Elveseter og Feplassen.

Løypene går både i skogsterreng og på snaufjellet og har varierende kupering og vanskelighetsgrad. Fra Bakkebygda kan man nå både Jomfruslettfjellet (1139 moh) og Spåtind (1414 moh). Løypene legges med dobbelt spor og skøytetrasé i midten. Det kjøres når vær og føre tillater det, alle helger før kl. 11.00 på formiddagen, samt vinterferie og påske. Løypene henger sammen med løypenettene Lenningen, Garaåsen og fra Hugulia i Nordre Land.

Løypemaskinen kan følges på http://skisporet.no/no/oppland/gamlestolen
Løypelag: http://jomfruslettfjell.no/web2/

Kontaktperson: Kjell Bergum

Løypekjører: Gamlestølen

Konto for støtte: 2140 03 54534 i Etnedal Sparebank

GARAÅSEN 

Garaåsen løypelag preparerer ca 74 km løyper i området fra Bakkebygda og sørover til og med Byfuglibygda. Løypene prepareres med snøscootere og det legges stort sett enkelt spor, men også dobbeltspor der det er muligheter for det. Løypene prepareres når vær og føre tillater det, alle helger før kl 10.00, samt vinterferie og påske. Fine utgangspunkt for turer er Nyhus og Gjørma.

Løypene går i skogsterreng med innslag av myrer, og ligger på mellom 800–900 moh. Terrenget er stort sett lettgått og egner seg bra for familieturer, mens noen traseer er mer kupert og krevende. Løypa som går fra Nystølåsen til Bruitn, og fra midtre Blesen til Bakkebygda kommer innpå løypenettet i Bakkebygda som er preparert med tråkkemaskin. Det kommer også en scooterløype fra Leppdalen/Nordsinniåsen inn på løypenettet ved Bergstølen.

Kontaktperson: Nils Eirik Sogn Espeseth

Løypekjørere: Nils Eirik Sogn Espeseth og Svein Rønningen

Konto for støtte: 2140 20 27611 i Etnedal Sparebank

STEINSETBYGDA

Steinsetbygda ligger lengst nordvest i Etnedal, og løypene her prepareres med snøscooter av Nord-Etnedal grendelag. Fine utgangspunkt for turer er Klokkarli, Dalen og Smiugardsbygda. Ved Dalen møter løypene fra Steinsetbygda løypenettet til Leirin skiløyper som prepareres med tråkkemaskin. Her kan man gå langturer videre nordover mot blant annet Yddin og Beitostølen eller vestover mot Skrautvål. Sør for Rotvollstølen henger løypene sammen med løypenettet til Lenningen løypelag.

Løypene i Steinsetbygda går både i skogsterreng og opp på snaufjellet. Goaren på 1070 moh er et flott utkikkspunkt og turmål. Terrenget er stort sett lettgått og egner seg bra for familieturer.

Kontaktperson: Turid Byfuglien

Løypekjører: Mikael Hestekind,  Håvard Tollehaug og Tore Hagasæt

Konto for støtte: 2140 03 16454 i Etnedal Sparebank

ANDRE LØYPER

• Etnedal skilag har ansvaret for preparering og drift av tre lysløyper. Disse ligger ved Etnedal skule (1,4 km t/r), i Granumsbygda (ca 5 km t/r) og i Steinsetbygda (1,5 km t/r). Ved Etnedal skule er det også ei rundløype uten lys på ca 5 km. Løypene ved Etnedal skule og i Steinsetbygda prepareres med snøscooter, mens løypa i Granumsbygda prepareres med tråkkemaskin.
• Granumsbygda vel preparerer ca 10 km løyper i tilknytning til lysløypa og inn mot løypenettene i Bakkebygda og Garaåsen.
• Bamserud og Skarvass vel har ansvaret for ca 10 km løyper i tilknytning til hyttefeltene Bamserud og Skarvass helt sør i kommunen. Disse prepareres med snøscooter.

TURER UTENOM PREPARERTE OG MERKA LØYPER - VÅRSKILØPING

For den som ønsker å sette sine egne spor og bevege seg utenom preparerte og merka løyper er det flere alternativer for korte og lange turer i området. Vårskiløping i april / mai når føreforholdene i fjellet ofte er fine, dagene er lange og lyse og det begynner å bli liv i fjellet er noe vi anbefaler flere å forsøke. Synnfjellet med utsiktspunktet på Spåtind har gode muligheter for vårskiløping og turer utenom løypenettet. Et fint alternativ kan være å starte på Feplassen og følge høydedraget via utsiktspunktet på høyde 1197 mot Spåtind. Denne ruta følger stort sett toppturruta sommerstid, og gir fin utsikt i flere retninger. Hølbekken og Røde Kors hytta er også fine utgangspunkt for skiturer i Synnfjellet. Fra Gamlestølen kan man få fine vårskiturer til Jomfruslettfjellet, og eventuelt videre mot Spåtind via Klufteflata. Med utgangspunkt i eks. Lenningen kan områdene Tapptjernhytta, Djuptjernskampen, Skjelbreia, Solskiva m. m. nord for kartet være gode alternativer. Der finnes det også åpne buer for overnattingsturer over flere dager. Det er også mulig å fortsette videre nordover mot Reinsjøene, Liumsetra, Haldorbu, Storkvelvbu m. m.